Tenk hva livet ville vært hvis vi aldri kjente på glede og kjærlighet, eller følelsen av tap eller sinne. Følelser er en gudgitt egenskap, en viktig menneskelig ressurs inn i våre liv, og følelser har en sentral plass i sjelesorgen. Det sies at 80 % er styrt av følelser og 20 % av fornuften (Elstad 2000: 5). Oppsøker man sjelesorg, er det ofte fordi man kjenner på en følelse av et eller annet slag. Det kan være sorg eller smerte, eller kanskje en mer udefinert følelse som en går og bærer på fra sin egen barndom. Noen er seg mer bevisst sine følelser, mens noen har kanskje svært liten kontakt med sine følelser, og kommer mer med en opplevelse av at noe ikke helt er som en ønsker å ha det i livet.
Følelser sier noe til oss som er verd å lytte til. Er du sliten og utmattet, bør du lytte til kroppen. Kjenner du på en dyp urettferdighet, er det også en følelse å lytte til. Positive følelser er også verd å lytte til. Å være skapt i Guds bilde innebærer også evne til glede og medfølelse. Følelser som også kan vitne om at vi er skapt i Guds bilde og på underfullt vis. Et samfunn uten følelser blir kaldt og mekanisk. Kanskje den tiltagende strøm av kunstig intelligens gjør det enda viktigere å løfte fram følelsenes sentrale plass i å være menneske.
At livet kan erfares som både vondt og vanskelig, har sitt opphav i syndefallet. Synden preger både relasjoner og handlinger. Slike erfaringer gir en smerte, en smertefølelse som ofte kommer fram i sjelesorgsamtalen. Videre er det viktig å understreke at følelser i seg selv er også preget av syndefallet. En selvfølelse preget av skam som er påført oss av andre mennesker, er dobbelt vondt ved at både det onde som er gjort, og følelsene som gir negative styringer i livet, er konsekvenser av at vi lever på en fallen jord. Sjelesorg kan være med å vise oss vår Gudgitte verdi på tross av hva andre mennesker gjør og de tanker og følelser som kan sette seg i et menneskesinn.
Det er viktig å være klar over at følelser «setter seg» og blir styrende, for ikke å si ødeleggende, for menneskelivet.
Gamle forestillinger som hindrer utvikling, kan komme til utrykk som selvkritikk, selvforakt, overdreven ansvarstaking eller tilpasning til andres forventinger og andre reaksjonsmønstre av ulike slag. Disse forestillingene og mønstrene begrenser livsutfoldelsen og er en form for ensidighet som skaper ubalanse og kan ytre seg som angst eller depresjon. Til grunn for slike forstillinger ligger som regel følelser som ikke er bearbeidet, følelser som vi som barn måtte lage strategier for å slippe å kjenne på. I oppveksten blir strategier nødvendige for at følelsene ikke skal bli for overveldende, men senere i livet blir strategiene til ensidige forestillinger, … hindringer og stengsler. (Hognestad, 2018: 110)
Sitatet fra Hognestad viser alvoret av at følelser setter seg. Et alvor som kan kreve terapi og er dermed utenfor sjelesorgens område. For mange kan det imidlertid være til stor hjelp å fortelle sin historie, fortelle om sine følelser, bli lyttet til og respektert, og her har sjelesorgen en stor og viktig oppgave.
Selvfølelse
«Selvfølelsen handler om hvordan vi opplever oss selv og andre mennesker, om vi føler oss trygge eller utrygge, om vi vet hvem vi er, hvilke sterke og svake sider vi har, hva vi kan, hvor våre grenser går.» (Hognestad 2018: 32). Mange som kommer til sjelesorg, er påført en selvfølelse som kan være både hemmende og hindrende i sosiale relasjoner og i livsutfoldelse generelt. En dårlig selvfølelse kan også gi en stor grad av utrygghet og for noen være angst-fremkallende.
Tilknytning er grunnleggende for selvfølelsen. Vokser man opp med gode omsorgspersoner, dannes en forståelse av seg selv som verdifull. Interessant er det også at en god selvfølelse også er formende for hvordan vi opplever andre mennesker. Har man erfart en trygg oppvekst, opplever man andre mennesker som mer vennligsinnede. En vanskelig oppvekst – og enda mer, krenkende opplevelser – kan gi negativt selvbilde og et liv preget av usikkerhet og større vanskelighet med å knytte seg til andre mennesker.
En lav eller utrygg selvfølelse kan også komme fra erfaringer av ikke å lykkes eller avvisning senere i livet. I dagens samfunn med sosiale mediers dominerende rolle, synes man å være mer utsatt for erfaringer av å bli avvist. Så i en tid hvor «likes» på sosiale medier er viktig, skal vi være klar over at små meldinger kan være svært formende for menneskers selvfølelse.
Et lavt selvbilde kan også indikere et behov for oppgjør med det som har formet et slikt selvbilde. Kanskje det kan være viktig for en konfident å sette ord på at det var slettes ikke greit å vokse opp i et hus hvor bror alltid var den foretrukne, eller far var så ustabil at man kunne få kjeft og vonde ord ganske så uberettiget. Skal man ta steg ut av et i forskjellig grad skadet selvbilde, er det viktig at «Andres synder skal ikke bortforklares. Det å legge noe bak seg, betyr ikke at en glatter over og bagatelliserer. Det er først når en har fått innrømme at en virkelig er såret og skadet, og at det både gjorde vondt og gjør vondt, en virkelig kan legge noe bak seg» (Elstad: Selvfølelse).
Litteratur:
Elstad, Gunnar (2000) Livshistorier og følelser. Lunde Forlag
Hognestad, Astri (2018) Følelser ditt indre navigasjonssystem. Flux Forlag