Ordet identitetkommer fra det latinske ordet «idem», som har betydningen samme. Et ID-kort i form av pass eller sertifikat viser at du er «den samme», viser den du egentlig er.
Vår identitet formes av arv og miljø. Vårt utseende minner oss om vårt genmateriale, men også vår innside er formet av vårt biologiske opphav. Miljø preger også vår identitet, ikke minst hvordan vi ser på oss selv – vårt selvbilde.
Innenfor noen fagområder er det vanlig å skille mellom tilskrevet og ervervet identitet. Eksempelvis, «en norsk kvinne som er mamma og sykepleier» har begge disse former for identitet. «Norsk» og «kvinne» tilskrevet identitet, mens det å være «mamma» og «sykepleier» er identiteter som er tilegnet gjennom henholdsvis fødsel og studier. I nyere tid er det ikke så klare skiller mellom forskjellige former for identitet. Marie Farstad skriver: «Identitet oppfattes i vår vestlige kultur i dag mer som et prosjekt enn en gitt størrelse, og den konstitueres innenfor andre kulturelle, sosiale og religiøse rammer enn tidligere» (2017: 195).
Vår identitet som menneske er en kompleks helhet sammensatt av mange elementer som til sammen utgjør hvem jeg er. Jeg er norsk, mann, heterofil, kristen … Hvis identiteten reduseres til en av delene, for eksempel «kristen», blir det i liten grad dekkende for hvem jeg er. Jeg er en kristen, men jeg er et menneske, og det er mer enn en kristen. På samme måte blir det mangelfullt når identiteten reduseres til seksuell legning. Jeg er mer enn heterofil, jeg er et menneske. Angående seksuell legning kan det være nyttig å skille mellom tiltrekning, orientering og identitet. Tiltrekning er av flyktig karakter, mens orientering er en konstant tiltrekning. Å bruke begrepet identitet om seksuell legning vil tvinge fram en kunstig situasjon hvor man enten må endre teologi eller forkaste hvem man er.
Identitet i forhold til kjønn er sentralt i dagens samfunn, og trenden er at kjønnsidentitet blir et prosjekt basert på følelser mer enn å forholde seg til det biologiske kjønn. Et eksempel her er Naturfagsboken «Solaris» for 3. og 4. klasse, hvor det læres at legen kan si hvilket kjønn en er ved fødsel, men legen kan ikke fortelle deg hva du er i dag som 9-10-åring. Om du kjenner deg som gutt eller jente, det er det bare du som vet. Her er det et stort potensial for kjønnsforvirring som kan gi store utfordringer for kristen sjelesorg i årene som kommer.
Identitet er sentralt i sjelesorg, hvem er jeg egentlig. Vi er mer enn deler eller aspekter, vi er hele mennesker. Mye kommer fra arv og miljø, men dette kan også anvendes på arv og miljø i en bibelsk sammenheng. Vår arv er at vi er skapt i Guds bilde, samtidig som vi alle er preget av synden. Miljøet former også vår identitet, og når sjelesorg er basert på at vi er elsket og ønsket slik vi er, kan det være av stor betydning for de som kommer til samtale.
Litteratur:
Dahl, Anne (2008) Gudsbilde og identitet (i Nærhet – når gudsbilde og selvbilde utfordres. Lunde Forlag).
Farstad, Marie (2017) Skam – eksistens, relasjon, profesjon. Cappelen Damm Akademisk.